En fyr kommer lekeløpende med en barnevogn slik overentusiastiske fedre har en tendens til å gjøre siden det ikke er mulig å miste sertifikatet på barnevogn. 15 km/t i første gir. Han har retning rett mot inngangspartiet på det ene nybygget her. Jeg lener meg ut av vinduet og skriker "Snu! Snu for faen! Babyen kommer til å sprette ut og det blir blod over hele veggen, og da må noen male hele dritten! Og det blir faen ikke meg!". Det viste seg i ettertid at han 1. Bodde i den inngangen. 2. Hadde full kontroll på barnevognen. 3. Hadde jævlig bra hørsel. Til gjengjeld er jeg 1. Halvveis beryktet i borettslaget. Muligens helveis beryktet. 2. Den som blir sett litt rart på. 3. Den som hadde mest moro ut av en episode som egentlig ikke var dramatisk i det hele tatt. Faktisk noe som skjer hele tiden. Pappa løper med barnevogn liksom. Hverdagshumor. Jeg finner glede i å innbille ham at jeg ikke forsto at han var drevet av glede og ikke reseptbelagte midler. 4. Jeg hadde vært en utmerket diktator. Tenk deg alle de syke lovene jeg hadde vedtatt. Fartsgrense på barnevogn. Samt at alle barn fra 0-14 år må ha elektripertape over kjeften når de er utendørs slik at jeg kan få lov til å ligge i senga uten å irritere meg over all jævla bråket de lager. Å henge ut av vinduet i bar overkropp og uttrykke oppriktig bekymring er heldigvis allerede tillatt. Merkelig nok. Noe så morsomt skulle man tro var forbudt i et land som Norge. Det er vel bare et tidsspørsmål. Det begynner med et brev fra styret i borettslaget og ender med en høyesterettsdom 10 år senere. Følg med på Dagsrevyen fremover. Fortsatt god påske. Hilsen menneskerettighetsforkjemper.